Følg meg på Twitter Les mer…

(Melodi Grand Prix er rett rundt hjørnet, og det er to år siden Norge selv arrangerte dette, da økte lisensen for å finansiere dette. Når skal den reduseres igjen?)

Som de aller fleste er jeg ikke fornøyd med dagens ordning med TV-lisens. At det fortsatt er slik i Norge at vi har et statlig påtvunget produkt er et kaldt grøss fra en tid der det norske folk hadde tro på at man trengte det offentlige for å sikre oss et ordentlig tilbud. Stortingets flertall mener vi fortsatt trenger lisensen, og øker denne avgiften omtrent hvert år. Betyr ikke dette da at nrk ikke klarer å konkurrere med det private markedet uten hjelp fra offentlige subsidier og skattebetalernes penger?

Blant tilhengerne av tvungen nrk-lisens argumenteres det ofte om at vi trenger staten for å sikre et variert tilbud innen eteren. Det sies at de private aldri vil kunne stå for et slikt variert tilbud som “ut i naturen” og “der man ikke kunne tru at nokon kunne bu”. At det eksisterer varierte programmer innen andre kanaler, skal visstnok ikke være til å tro, om man godtar slik argumentasjon. Man ser fort at det ikke stemmer, det private markedet har skapt massevis av originale programmer som er tilpasset et vidt spekter av befolkningen.

For så lenge det eksisterer kreative mennesker og folk som liker å se på tv, så vil tilbudet og variasjonen bli stoppet kun der kreativiteten stopper. Der det ikke eksisterer et tilbud, men etterspørselen er stor, vil det oppstå et marked. For dem som er redd sine favorittprogrammer forsvinner, er det ingen grunn til å frykte. “Nytt på Nytt”, “Beat for Beat” eller “Brille” ville overlevd helt fint i det private markedet, på samme måte som “71 grader nord” eller “Myth Busters” gjør. Gode programmer og gode idéer som folk etterspør vil alltid overleve i et fritt marked.

Mitt problem med nrk-lisensen kommer ikke hvorvidt jeg synes nrk er en god kanal eller ikke, men at det er påtvunget å kjøpe for alle som eier en tv. Dette forskyver konkurransen kraftig; alle med tv er nødt til å betale nrk-lisensen først, så kan de bruke sine resterende kroner på andre kanaler. For de som mener at nrk er et så godt produkt at det er greit å tvinge andre til å kjøpe dette, bør ha like stor tro på at nrk hadde overlevd under reell konkurranse med andre frivillig finansierte kanaler.

Jeg synes nrk har mange gode programmer, og tror ikke kanalene til nrk ville forsvunnet bare fordi det ble utsatt for sunn konkurranse. Det jeg derimot ønsker er å se at ingen blir tvunget til å kjøpe et produkt de ikke vil ha. Nrk kan fint overleve om tilbudet er så godt og variert som alle hevder. Om det derimot ikke gjør det, har det heller ingen rett til å ta våre penger for å betale for noe folket ikke vil ha.

Som jeg spurte tidligere kan det virke som politikere mener nrk ikke ville overlevd uten stadig økte subsidier og finansieringer fra det offentlige. Jeg tror derimot dette ikke er sant, og at det bør være unødvendig å opprettholde lisensen.

Ja til valgfrihet, variasjon og frihet, nei til nrk-lisens.

Når Høyre fremmer tiggerforbud, viser det igjen hvilken ignoranse og lite toleranse flere norske partier har for folk som sliter. I dag forbyr man det man ikke liker, og glemmer at virksomheten bare blir ført bak lukkede dører. Flere vil fjerne bevisene på at systemet i dag ikke fungerer, og skylder på plagsomme rumenere og menneskehandel når det kommer til grunnen til at folk tigger.

Et forbud mot tigging vil uten tvil være godt for noen – og ja, det vil gjøre at tigging ikke blir en synlig del av menneskehandelen. Men måtene bakmennene deretter organiserer seg på forandrer seg. Menneskehandelen og bakmennene sin virksomhet som i dag omhandler tigging vil bare endre profil. Dermed vil det ha motsatt hensikt, og det vil ikke hjelpe med et forbud. Vinningskriminaliteten blant både nordmenn og innvandrere vil øke, og det er en større trussel mot samfunnet enn tiggingg.

Et tiggerforbud rammer heller ikke bare rumenere, eller øst-europeere, det rammer også nordmenn som sliter. Det tar i fra narkomane, eller hjemløse retten til å be om hjelp. Så ikke bare er det dømmende og generaliserende å forby tigging, det er også en sterk begrensing av ytringsfriheten.
Mennesker har en rett til å si i fra når vi trenger hjelp, det skal ikke være noen skam i å be om hjelp, og det er heller ikke en rettighet vi vil at staten skal kunne ta i fra enkeltindividet fordi de synes det er vondt å få slengt i trynet hvor godt de har det mens andre sliter.

Vanja Krüger Skogen
Politisk nestleder i Stor-Stavanger Unge Venstre

Det ble et forbud mot tigging på Høyres landsmøte. Høyre er ikke alene, Sp og Frp står på samme linjen og mange i Ap ønsker et slikt forbud. Vi har fått en tiggeindustri i Norge. Som er organisert, kynisk, og fornedrende. Det er en åpen dør som gjør at menneskehandel og trafficing blir lettere.

Hvorfor har vi hatt en løsgjengerlov tidligere? Fordi vi har sosiale systemer, med livsopphold, bolig og offentlige tjenester som gjør at det ikke skal være nødvendig å tigge i Norge. Det har vært velferdssamfunnets store løft – mennesker skal slippe å måtte fornedre seg selv ved å tigge. Det var et felles mål for både arbeiderbevegelsen – og for de borgerlige at de grunnleggende behov skulle dekkes og at armod og sult skulle fjernes. Og vi har disse systemene i dag.

Så er det blitt slik at en organiserer tigging i Norge. Mennesker smugles og fraktes fra andre deler av Europa. Pengene som de får inn går til å blant annet betale for transport, og losji til bakmennene. Mange utnyttes på andre måter når de ikke sitter om dagen og tigger. Andre fungerer igjen som spanere og utfører lommetyverier og annen kriminalitet når de er her. Det er ikke tvil om at dette er organsiert.

Jeg har selv sett de ankomme byen i lukkede varebiler om morgenen. Jeg vet at de veksler inn myntene de har samlet inn ved lokale butikker og kiosker, til sedler, som gis videre til “oppkreverne deres”. Begge deler har jeg selv sett. Vi vet at de ikke ønsker å hverken snakke eller samarbeide med politiet og myndighetene. De er her for å tigge, ikke for å finne seg jobber, ikke for å lære seg språket eller skape seg et nytt liv.

Det er verdt å minne om at vi har titusenvis av mennesker fra det tidligere Øst-Europa som jobber og sliter i alle slags yrker. Folk som lærer seg språket, henter familiene sine hit og skaper seg en ny fremtid. Arbeid er løsningen for å løftes ut av fattigdom – ikke tigging. Det er det vi mener når vi sier muligheter for alle. Å tro at et grenseløst Europa ikke trenger noen rammer er naivt – og den konsekvensen tar Høyre.

Noe av det vi opplever er at mange av de som tigger velger seg ut eldre eller andre enkeltmennesker som de ser er sårbare. Det er meldingene som kommer inn fra hele landet. Eldre og andre forfølges, fotfølges og presses. De venter ved minibanker, ved butikkutganger og steder med lite trafikk. Jeg måtte selv intervenere da en tiggerdame nektet å la en eldre kvinne gå forbi. Hun presset den eldre kvinnen helt inn til bygget og drev på å dro og slet i frakken hennes for å få henne til å “gi” penger fra seg.

Er det greit å ha det slik? Eller de som “vasket” frontruter nede på fergekaien til de som stod i køen og ventet, og som oppførte seg ganske bryskt for å få folk til å betale for “tjenesten”. Jeg fikk et ras av henvendelser fra fjern og nær når denne saken ble aktuell. Mange fortalte at de var bekymret og redde for å bruke byen. Slik skal vi ikke ha det! Det er ingen enkle løsninger men et forbud vil i alle fall gi politiet tilbake den myndigheten de hadde før. Da kan en håndtere disse utfordringene.

Høyre tar dermed opp kampen mot menneskehandel og organisert kriminell aktivitet. Vi vil sette en stopper for tiggeindustrien, og gi de mange som driver med tigging en klar melding om at dette ikke er fremtiden, dette skaper ikke et bedre liv. Vi sier nei til tigging fordi tigging ikke løser et eneste problem. Vi har et sosialt sikkerhetsnett som gir folk hjelp. Folk som ber andre om hjelp skal få det – av velferdssystemet vi har.

I dag er det 4 fylkeskommuner som har en egen ”storbyfaktor” lagt inn som en del av kriteriene for tildeling av samferdselsmidler. Oslo, Hordaland, Akershus og Sør Trøndelag. Denne Storbyfaktoren er lagt inn for å gi de byområdene med stort behov for kollektivtrafikk; ekstra tilskudd. Rogaland har med Stavangerregionen landets tredje største storbyområde – men står likevel uten storbyfaktor i regjeringens inntekstsystem for fylkeskommuner.

En rapport fra 2010 utarbeidet av IRIS om Stavangerområdets regionale slagkraft viser at dette slår svært negativt ut for Rogaland. Store årlige tilskudd til samferdsel i storbyområdet blir dermed holdt utenfor vårt fylke. Dette kan umulig være en ønsket politikk. Det bør derfor være en felles interesse for alle partier at denne åpenbare skjevheten i inntektssystemet endres slik at Rogaland får Stavangerregionen definert som Storby i fylkeskommunenes inntektssystem.

Hordaland får årlige tilskudd som følge av sin storbyfaktor tilsvarende 88 millioner kroner. Mens Sør Trøndelag har årlige tilskudd tilsvarende 32 millioner. Et grovt anslag for Rogaland tilsier at vi bør ligge på mellom 50 – 60 millioner i årlige tilskudd når denne ordningen også innføres for oss.

Tallene som fordeler disse ressursene stammer fra 1994, det er nødvendig å få nye tall på bordet. Storbyområdet på Nord-Jæren har vokst med 28,7 % siden 1994, tilsvarende 51 193 innbyggere. Og vi har fremdeles den laveste kollektivdekningen av storbyene, selv om det er i endring i positiv retning.

Det er også slik at regjeringen har varslet at det skal innføres et nytt inntektssystem for fylkeskommunene fra 2014. Når dette legges frem må det innebære at vi får samme kriterier på plass for oss som de andre fylkene med storbyområder.

Denne systematiske forskjellen i inntektssystemet kan forklare en del av den lave kollektivdekningen vårt storbyområde har i forhold til de andre storbyområdene. Vi har i snart to tiår mottatt mindre til samferdsel enn sammenlignbare områder. Det har gitt forskjellige forutsetninger for å kunne utvikle og drive storbyområdets kollektivtrafikk. Når vi vet at denne trafikkforutsetningen er en del av grunnlaget for belønningsmidlene for storbyene som oppnår høyere kollektivandeler ser vi at vi får dobbelt opp med negative forutsetninger.

Det var derfor gledelig at et enstemmig Rogaland Fylkesting mener det vil være helt sentralt at denne historiske skjevheten rettes opp og dermed gir et system for kollektivfinansiering som er likt fundert for alle landets storbyer. Fylkesordfører Janne Johansen hadde faktisk allerede tatt opp denne problemstillingen. Og vi er dermed på veg til å få vår rettmessige andel av samferdselskaken.

Noe flere politikere bør bruke mer av sin tid på; ”Å bake kaken større”.

Til vanlig så bruker politikerne mesteparten av sin tid på å bruke skattepengene. En del politikere gjør faktisk ikke noe annet enn å bruke skattepenger. Mens noen bruker noen ganger tiden sin på å forsøke å få skape grobunn for å få flere skattekroner inn i kommunekassen. Dette kalles gjerne “å bake kaken større” (ref. offentlig fordelingspolitikk blir ofte fremstilt som ulike kakestykker).

Greater Stavanger har i år sin største delegasjon noen gang til OTC i Houston. Dette er verdens største oljemesse. Vi er nesten 200 personer fra over 85 ulike bedrifter med denne gangen. Stavanger-regionen er så heldig og har med seg flere næringsvennlige politikere. I år så har samtlige ordførere fra Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg plass i delegasjonen. I tillegg deltar også Tore B. Kallevik (Frp), og Arnt Heikki Steinbakk (Ap) og Anja B. Endresen (V) fra det øvrige politiske miljø i vår region. Dette er politikere som bruker av sin verdifulle tid til å forstå, og til å bidra til å øke næringsaktivitet i vår region.

Nå ville nok kanskje noen i Aftenbladet vært fristet til å skrive at her kastes bort kommunale penger på reising, vin og gøy. (Aftenbladet hadde for et par år siden en kritisk artikkel hvor de kritiserte tidligere Stavanger ordfører Sevland sin reisevirksomhet, men dette var totalt skivebom,

Mens kritikken om ordførerens reisevirksomhet sto på, hadde RA en meget god leder, hvor RA anklaget Aftenbladet for å være i et næringspolitisk vakuum. Og med god grunn. Men RA bommet også litt i sin leder. Et av teamene i lederen handlet om hva som skulle skje med den som skulle hoppe etter Sevland. Her uttrykket RA en bekymring.

Nå har jeg sett Christine Sagen Helgø i aksjon i et par dager. Hun tar virkelig sine utenlandske kollegaer, og representanter for utenlandske selskaper, med storm. Dette klarer hun like fint som Sevland, og gjerne vel så det. Til alle som var usikker på hvordan hun ville klare å hoppe etter Sevland – dette gikk helt fint. Kanskje fordi hun ser ut til å gjøre det på sin egen måte – hun har funnet sin egen stil, og kanskje på den måten slipper hun hele tiden å bli sammenlignet med Sevland.

I tillegg så ville jo omstendighetene ha det slik at for Stavanger-regionens del, så kunne ikke tingene landet bedre. Med Sevland på plass som leder for ONS (verdens beste oljemesse – OTC er ”kun” verdens største), fikk vi hans engasjement for olje og gass-industrien i tillegg til den positive innsatsen for våre dyktige ordførere fra samme region. Dette ble faktisk en ”vin-vinn-vinn”-situasjon!

Følg meg gjerne på Twitter og Facebook!

I en debatt om menneskehandel, tigging og prostitusjon arrangert av Sølvberget kulturhus og Litteraturhuset, ble jeg utfordret av ei fra publikum til å starte en mannebevegelse mot prostitusjon. Oppfordringen ble tatt, og en uke seinere har over 200 sluttet seg til kampanjen!

HER FINNER DU KAMPANJEN!

Prostitusjon er et stadig mer synlig problem i Stavanger. Over tid har flere nigerianske kvinner kommet til Stavanger, og driver etter hvert aggressiv markedsføring, om man kan kalle det nettopp det. Vi vet at det lenge har eksistert et inne-marked, men de siste årene har stadig flere blitt å se i gatene i Stavanger. Dette opplever mange som veldig frustrerende, men problemet må vi selv ta fatt i.

Grunnen til at jeg valgte å bli med som leder for denne kampanjen er fordi fokuset retter seg mot riktig gruppe. Det er vi menn som må ta et oppgjør med den ukulturen som alt for mange er en del av, nemlig å kjøpe sex og bidra til menneskehandel. Det er et ubestridt faktum at mange av de prostituerte er her mot sin vilje, at det er bakmenn som organiserer dem og at mange utsettes for vold og voldtekt. Vi menn har et ansvar for å si klart i fra at vi ikke akspterer sexkjøp!

Jeg har sagt før, og sier gjerne igjen, at jeg syns politiet må prioritere dette høyere enn det de gjør i dag. Det skal svi kraftig på pungen om man tas for å kjøpe ​eller forsøke å kjøpe ​sex av noen. Politiet må ta sitt samfunnsanvar på alvor, sette inn en stortstilt aksjon mot horekunder og bidra til å knuse menneskehandel på norsk jord!

Dette handler om anstendighet, om menneskeverd og om et forkvaklet kvinnesyn. Det er for meg veldig merkelig at noen oppfatter at det er greit å betale for tilgangen til et annet menneskes kropp. Noen har i denne debatten sagt at vi må enten:

1. Legge til rette for sexkjøp i ordnete former eller
2. Forby salg av sex

Jeg har ikke tro på noen av de virkemidlene. Den første vil jeg markere meg mot fordi jeg prinsippielt ikke mener det er greit å kjøpe sex. Det er moderne slaveri, og det skal vi ikke ha noe av! Nummer to fordi det handler om hvor vi legger skyldsspørsmålet. Det ble fjernet, nettopp fordi det er urimelig at kvinner utsatt for menneskehandel skal måtte sone i fengsel, mens, om jeg får si det så ærlig, mannsgrisene som kjøper sex kan gå fri. For meg er det uakseptabelt, og jeg er derfor glad SV og regjeringen endret lovgivningen.

Dette har fått stor oppmerksomhet, og det er jeg glad for. Det er et alvorlig samfunnsproblem, som vi må til livs.

Lørdag var jeg på befaring, med blant annet varaordfører Bjørg Tysdal Moe, flere bystyrerepresentanter, politiet, brannvesenet, Park, vei og idrett, Natteravnene og representanter fra kommunen. Vi gikk en runde i byen og så på nært hold ulike problemstillinger, som logistikk når det kommer til drosje og buss, skjenking og mat-servering og ikke minst prostitusjon. Vi ble vist inn i en rhododendronbusk, som senere er dømt til “kondomskogen”.

I busken lå det hundrevis av brukte kondomer og innpakningen. Det var ganske kvalmende og ganske overveldende. Jeg har jo lenge vært klar over ​at ​det foregår, men aldri tidligere ​hvor ​det har foregått. Nå fikk vi altså se det på nært hold.

I morges, 18. april, kunne vi lese den gledelige nyheten om at “kondomskogen” ble fjernet. Dette statuerer nok en gang at det finnes mange handlekraftige personer i vårt distrikt og at vi tar tak i problemene umiddelbart.

Men forhåpentligvis er ikke utviklingen i denne saken over med dette. Vi må fortsette å holde debatten varm for å få bukt med horekundene. Det er pinlig og uakseptabelt å kjøpre sex!

​Ekte menn kjøper ikke sex!

​HER FINNER DU KAMPANJEN!

Vinmonopolet må miste dette monopolet, sier stortingsrepresentant Harald T. Nesvik til Avisenes Nyhetsbyrå.Frp foreslår nå at butikker må få lov å selge øl med under åtte prosent alkohol. I dag er grensen 4,7 prosent.
– Der folk kjøper ordinært øl bør også sterkølet kunne kjøpes. Det er stadig flere som kjøper sterkøl i Sverige, sier Nesvik, og går inn for at alt øl skal ha laveste avgiftssats.
– Men er dette et stort folkekrav?
– Nei, men dette er en del av en større pakke knyttet til det som har med grensehandel å gjøre. Nå vi nå går inn i påsken, så valfarter nordmenn til Sverige for å gjøre sine innkjøp. Tollvesenet gjør stadig større beslag, også når det gjelder øl. Det handles generelt for 11 milliarder kroner i Sverige. Det taper vi norske arbeidsplasser på, sier Fremskrittspartiets næringspolitiske talsmann.
– Tidligere har det vært brukt som et alkoholpolitisk virkemiddel at sterkøl bare skal selges på Polet. Det er rett og slett bare tull. Dette har ingen ting med alkoholpolitikk å gjøre. Dette er bare symbolpolitikk, sier Nesvik. Mye av sterkølet brukes til mat, poengterer Frp-representanten.
Han mener at forslaget vil være med på å hjelpe norske nisjebryggerier, som ikke får lov å markedsføre produktene sine i Norge.
– Salget av sterkøl har økt sterkt den siste tiden, sier Nesvik.
Han er enig med Bryggeriforeningen, som hevder at de norske nisjebryggeriene har mye av æren for den økte interessen for norsk ølmangfold. Ved utgangen av august 2011 var det solgt drøyt 526.000 liter sterkøl med over 4,5 prosent alkohol. Det er en økning på over 40 prosent sammenlignet med samme periode i 2010.
Hos Vinmonopolet har antall ølsorter økt fra rundt 60 til over 500 på ti år. Importøl står for mye av økningen, men antall norske ølsorter har steget fra om lag 30 til rundt 100, ifølge tall fra Vinmonopolet.Tollvesenets beslag av øl og vin fortsatte å øke i fjor. Spritbeslagene gikk kraftig ned. I 2011 beslagla Tollvesenet nesten 415.000 liter øl, en økning på nær 26.000 liter fra 2010 og åtte ganger så mye som i 2001.
Mens Systembolaget nesten har doblet sitt salg av sterkøl til nordmenn de ti siste årene, har salgsøkningen av brennevin nær stoppet opp. Spritsalget økte med beskjedne ti prosent de siste ti årene.
Nesvik vil over påske legge fram et Frp-forslag i Stortinget der det åpnes for at sterkøl skal kunne selges i dagligvareforetninger. Aldersgrensen settes til 18 år som på vanlig øl. Videre vil Frp senke avgiften på sterkøl, ved at det avgiftsbelegges som ordinært øl. (ANB) Hva mener du ?

Kan politikere leve som normale mennesker?

Landbruksminister Lars Peder Brekk (Sp) bekrefter at han handlet i en nærbutikk på svensk side av grensa skjærtorsdag.

Helt ubegripelig spør du meg! Tenk at en landbruksminister og heltidspolitiker har vært å handlet i en svensk nærbutikk? Faktisk den eneste nærbutikken i området! Eg e heilt øvejidde.

Flere røster mente sågar at mannen burde gå av som landbruksminister pga denne fatale handlingen.

Har pressen sunket så dypt at de mener at vi trenger slike lavmålte nyheter? Mener samfunnet at politikere skal ta mat med seg hjemmefra når vi forviller oss over grensen til et naboland?

Eller er det slik at pressen trykker i oss agurknyheter hele året? Og vi svelger rått!

Jeg er selv lokalpolitiker og mener selvfølgelig ikke at dette er fatalt, dumt eller at landbruksministeren burde gå av.
Denne saken forteller litt om hvor fjernt noen tror politikere er fra den vanlige hverdag.

Politikeren er naboen din, familien din, dine bekjente, venner og faktisk vanlige folk. Folk med mangler og lyter som alle andre. Det vi prøver å gjøre er en jobb for samfunnet rundt oss, til samfunnets eget beste. Metoden eller oppskriften på dette er det delte meninger om, derfor flere partier.

Men jeg mener de fleste driver med dette arbeidet med tanke på å gjøre samfunnet bedre for ALLE!

Hva kan en politiker gjøre, hvordan bør en politiker være, hvordan bør en politiker oppføre seg, hvordan bør en politiker leve, hva kan en politiker tillate seg?

Har en politiker lov å være et vanlig menneske? Begå menneskelige feil, si dumme ting?

Det bør nok stilles noe ekstra krav til moral og etikk til politikere, som det også gjøres til personer som er forbilder på forskjellige arenaer.

Men jeg må få lov å si at det er mennesker jeg her omtaler, mennesker som du og jeg. Mennesker som har gode og vonde dager, mennesker av kjøtt og blod! Selv om vi omtales som politikere i stort sett alle sammenhenger så er det mennesker vi er. Ikke ufeilbare, bare mennesker! Skal man finne den ufeilbare, rene og perfekte politikeren så kan jeg medele her og nå at den finnes ikke!

Men når er man politiker? Alltid eller av og til? Når det passer, eller når det forventes?

Svaret er vel alltid, så lenge man har valgt å være med å delta aktivt i politisk beslutningstaking og har politiske verv.

Men menneske er man hele tiden!

Følg meg på Twitter og på Facebook!

Eirik Faret Sakariassen, bystyrerepresentant (SV), fraksjonsleder Oppvekst

Jeg ønsker regler og kontroll for pengeflyten i private barnehager. Enkelte steiler av dette forslaget – kanskje fordi det rammer dem selv?

Eier og daglig leder i Trygge Barnehager AS, Eli Sævareid, skriver i et innlegg til meg at ”Kritikken er spekulativ og total ubegrunnet”. Dette er feil. Jeg viser blant annet til to rapporter fra Telemarksforskning.

Hun tar feil om det som står i Telemarksforsknings rapporter når hun skriver: ”Ifølge Telemarksforskning er det maksimale potensielle overskuddet i alle landets private barnehager 338 millioner kroner.” Det er vanskelig å regne dette ut nøyaktig, men det riktige er minst 500 millioner i følge forfatterne.

Det er heller ikke krangling om tall som er det mest interessant her. Det er fullstendig rimelig at når det offentlige gir penger til private aktører, så må det kunne kreves at det offentlige også har kontroll med hvordan pengene brukes.

Sævareid skriver at ”Det er helt naturlig for oss, som for alle andre selskaper, å skille så ulik virksomhet fra hverandre.” Poenget mitt er at drift av barnehager ikke er som all annen næringsvirksomhet. Når Telemarksforskning peker på mulighetene for å ta ut skjult utbytte, er dette noe som nettopp muliggjøres av at de store barnehagekjedene deler opp virksomheten på denne måten. Da blir det umulig å vite hvordan pengene blir brukt.

Sævareid prøver å framstille det som at dette dreier seg om småpenger, og kommer selv med et tall på 104.000 kroner per barnehage i overskudd. Ganger vi dette opp med alle barnehagene i FUS får vi et tall på omtrent 26 millioner. Bruker vi de faktiske tallene fra Telemarksforskning får vi et tall på omtrent 38 millioner. Og dette er et minsteanslag.

Poenget med disse regnestykkene er ikke å krangle om tall, men å vise at vi snakker om store beløp her. Penger som SV mener bør komme barna til gode.

Jeg brukte FUS som et eksempel siden barnehagekjeden er representert i vår kommune. Det var ikke min intensjon å argumentere mot enkeltaktører. FUS følger reglene. Det er reglene jeg vil endre. Regler som i dag sørger for at nærmere halv milliard kroner går ut til privat profitt. Penger som skulle gått til barnehagedrift.

Eli Sævareid bommer på flere områder i kritikken av meg. Kapitaloppbygging er også oppbygging av privat formue. Det står ikke i rapporten fra Telemarksforskning at ”private barnehager er mer effektivt og profesjonelt drevet”.

Barnehagesektoren kunne fint blitt utbygget i full kommunal regi. Det er jo nøyaktig de samme pengene som blir brukt i utbyggingen! At de private ble invitert inn er resultatet av politiske vedtak, og har ingenting å gjøre med at de private kan trylle frem penger det offentlige ikke har.

Følg meg på Facebook og Twitter

Stavanger FrP har i de siste ukene bidratt til at Lyse har blitt viet oppmerksomhet gjennom vår uttrykte skepsis til relativt sett beskjedne utbetalinger til eierkommunene. Dette har blitt tatt opp i flere medier, og jeg vil her utdype hva vi mener i denne saken.

Når vi hevder at Lyse betaler for lite utbytte til kommunen som eier, så mener vi selvfølgelig ikke at Lyse skal legge på strømprisen slik at de skal tjene mer og dermed kunne betale ut økt utbytte. Vi mener at Lyse de siste årene har involvert seg i for mange selskaper og virksomhetsområder.

Konsernet kan fort framstå både uoversiktlig og byråkratisk, og dette kanføre til et dårligere resultat.

Under bedriftsforsamlingen i 2011 fremmet derfor Leif Arne Moi Nilsen (Frp)ett forslag som lød: «Styret bes om å foreta en uavhengig gjennomgang av om Lyses drift og investeringsstrategi er i samsvar med mål og strategier trukket opp av eierkommunene.» Forslaget ble enstemmig vedtatt, og saken ble slått stort opp i RA, og deretter riksmedier som NRK, Dagens Næringsliv m.fl.

I januar i år etterlyste vi i Stavanger Frp derfor status for nevnte, uavhengige gjennomgang av Lyses investeringer og eierskap. Overraskelsen var stor da det viste seg at vedtaket kun var blitt drøftet internt i styret i mai 2011, for deretter å bli avvist!

Lyse er eid av 16 kommuner, og er ifølge denne avis verdsatt til omtrent 35 milliarder kroner. Mens Lyse opprinnelig kun drev med kraftproduksjon, er nå virksomheten utvidet til å omfatte strøm, naturgass, fjernvarme, kjøling, biogass, interaktivt tv, internett, telefoni, mobiltelefoni, alarmer for ikke å glemme fantastisk dyre fotballrettigheter. Veksten til Lyse har medført store låneopptak dette medfører betydelige renteutgifter.

Stavanger kommune er største eier med hånd om 43,676 % av selskapet. I perioden 1999–2009 ble 4,38 milliarder kroner overført fra Lyse til eierkommunene. I 2011 ble det utbetalt utbytte for 2010 til alle eierkommunene på totalt 340 millioner kroner, hvorav Stavanger kommune fikk 148.498.400 kroner.

Jeg skriver det bevisst slik for med all tydelighet å illustrere at vi her opererer med enorme beløp, og man kan lett bli blendet av slike store verdier.

Da er det gjerne litt enklere å forstå at selv om utbyttet er stort i beløp, så er det altså ikke engang 1 % av verdien i selskapet. Og her er vi ved sakens kjerne: kommunen har større renteutgifter på lån enn vi har inntekter på vår lånefinansierte investering i Lyse.

Vi mener ikke at vi skal selge oss ut av Lyse. Som ansvarlige eiere spør vi derimot om vi forvalter folkets gull forsvarlig når avkastningen er langt mindre enn det ville vært å ha pengene i banken det være seg som innskudd eller redusert gjeld.

Det er forunderlig at ikke styret i Lyse satte i gang denne uavhengige gjennomgangen av driften. Frykter man at rapporten skal avdekke noe?

7. mars i år la rådmann i Stavanger kommune, Inger Østensjø, fram en rapport som viser at vi må spare 276 millioner kroner innen 2015, og det er nå foreslått å spare bortimot 130 millioner kroner i driftsmidler i 2013. Økt eiendomsskatt og ytterligere økte satser på kommunens tjenester nevnes som forslag til tiltak.

Hadde derimot Lysekonsernet konsentrert seg mer om kjernevirksomhetene sine og ikke involvert seg i fullt så mange selskaper, ville investeringstempoet vært mer moderat og risikoen lavere.

Utbyttet hadde derfor blitt større og mer konkurransedyktig som investeringsobjekt, slik at årsresultatene til Stavanger kommune hadde vært betydelig bedre. Kanskje kunne vi blitt kvitt den usosiale og dypt urimelige eiendomsskatten vi har i kommunen? Kanskje kunne flertallspartiene sluppet å øke egenbetalinger på eldreomsorgen?

Alt vi ber om er å få en uavhengig rapport som gjennomgår Lyse sine investeringer og eierstrategi, for å forsikre oss om at vi som politikere forvalter folkets gull på riktig måte. Vi gjør ikke dette for at noen skal «tas», men fordi vi ønsker en bedre kommuneøkonomi uten at avgiftskåte politikere skal se seg nødt til å gå veien om økt eiendomsskatt, økte egenbetalinger og dårligere kvalitet på tjenester som ytes innen levekår, skole og barnehage.

Vil du ha økt eiendomsskatt og dårligere kvalitet på tjenestene? Vil du betale mer for mindre?

Ikke Frp heller.

Hei. Ingen politikere som vil engasjere seg her mer?